Quo Vadis, Buskap?

Det er ikke ofte man bruker latinske uttrykk lenger, men på vei inn som ny redaktør passer det å bruke spørsmålet som litt forenklet kan oversettes med «Hvilken vei velger du for Buskap»? Etter få uker i rollen er det på sin plass å dele noen observasjoner av hvor trekløveret Geno, Norske storfebønder og bladet Buskap står akkurat nå. Og hva er forventningene til utviklingen videre. Hvor går avlsarbeidet for den norske røde kua videre? Hvor går Geno videre? Hvor går norske storfebønder videre?

På årsmøtet til Geno i mars, som omtales i egen artikkel i neste nummer, kom det mange innspill fra talerstolen som berørte nettopp disse spørsmålene.

Styreleder i Geno, Vegard Smenes, var først ute. Han understreket at framtidig suksess forutsetter at medlemmene og Geno står samlet. Det handler om å bruke NRF, ta i bruk GS-testing og avlsplaner, bidra med dataregistrering og støtte opp om aktuelle avlstiltak. Som han avsluttet: Framtida starter i dag.

Norske storfebønder og NRF står sterkere enn på lenge. I sin spalte Inspiria (s. 12) skriver Genos administrerende direktør, Kristin Malonæs, om en historisk sterk posisjon for norsk matproduksjon i markedet. Hun trekker også fram stolthet som en viktig drivkraft. Å bygge stolthet og samhold, og å styrke den norske bondens posisjon, er ambisjoner Buskap deler – og ønsker å bidra til.

På årsmøtet ble også planene for Genos videre vekst presentert. Målet er økt omsetning i det internasjonale markedet, særlig gjennom Geno Global og SpermVital. Tallene viser at utviklingen går i riktig retning: fra dagens omsetning på 515 millioner kroner til et mål om 600 millioner i 2030. Denne satsingen henger tett sammen med avlsarbeidet og utviklingen her hjemme i Norge. En tydelig endring som ble presentert på årsmøtet, er at Norsk Rødt Fe framover vil bli profilert internasjonalt som Norwegian Red, med ny logo og ny visuell identitet. Flere medlemmer trakk fram som positivt at kunnskap og inspirasjon fra utlandet deles i større grad. Et eksempel er Geno-styrets studietur til Texas, som du kan lese mer om på side 45 i dette nummeret

«Fremtida starter i dag.»

Så tilbake til spørsmålet: Hva skal Buskap være framover? Da er det naturlig først å se i sladrespeilet, og løfte fram den formidable jobben avtroppende redaktør Rasmus Lang-Ree og redaksjonen har gjort gjennom flere tiår. Det er dette langsiktige arbeidet som gjør at leserne omtaler Buskap som «et av Norges beste fagblader», sier at de «gleder seg til hvert nummer i postkassa», og forteller at «faren min samler på alle bladene».

Vi kommer tilbake med en egen artikkel i neste nummer om det flotte arbeidet Rasmus har gjort. Han skrev sin første artikkel i Buskap nr. 2 i 1994 og var redaktør første gang i nr. 6 i 2004. Denne artikkelen viser også hvordan Buskap har utviklet seg gjennom alle disse årene. Når vi allerede blir oppfattet som et av Norges beste fagblad som leserne er så glad i er det ikke sikkert vi skal justere for mye på kursen med det første. Samtidig er det avgjørende å være i kontinuerlig bevegelse for å beholde fornøyde lesere og annonsører.

Derfor skal vi lytte til dere når Buskap utvikler seg videre.

Mange lesere trekker særlig fram gårdsreportasjene som noe av det de setter mest pris på. Dem skal vi fortsette med. Vi skal reise rundt i vårt langstrakte land, besøke besetninger og gårdsbruk, og sørge for god geografisk spredning. Send oss gjerne tips om bønder og produksjoner dere mener fortjener oppmerksomhet. Samtidig vil vi styrke Buskaps tilstedeværelse i digitale kanaler, dekke flere faglige temaer og dypdykk i Genopodden, og som nevnt gi plass til mer internasjonalt stoff.

Buskap kjører videre med full gass. Vi gleder oss til å ta dere med på ferden.